Kontaktinformasjon

Håndverkerklagenemnda

Postboks 5480 Majorstuen
0305 Oslo 
Tlf.: 23 08 86 60
E-post

 

Årsberetning

Protokoll i sak 18/15 med rådgivende vedtak i møte 18.01.16.

Saken gjelder: Reklamasjon på fakturaer for utført rørleggerarbeid for klager på hennes eiendom på Svalbard i forbindelse med etablering av baderom og kjøkken der. Det reklameres ikke på arbeidets utførelse, men på at lærling ble benyttet til tross for at klager presiserte at hun ville bruke innklagedes firma fordi hun da ville få rørlegger med fagbrev. Det klages også over at arbeidene tok uforholdsmessig lang tid. Det ble inngått en fastprisavtale.

1) Sammendrag av sakens faktiske side.

Klagen gjelder et arbeid utført av innklagede på en eiendom klager eier på Svalbard hvor hun ønsket å installere bad samt opplegg til hybelkjøkken. Det ble gitt et skriftlig tilbud som ble akseptert muntlig. Klager hevder at hun presiserte (muntlig) at det for henne var viktig å benytte faglært arbeidskraft. Jobben ble imidlertid utført av lærling alene uten noe særlig grad av tilsyn fra faglært. Klager mener at dette var feil. Hun mener at hun har betalt full rørleggerpris for en lærling som jobbet alene og som brukte alt for lang tid. Det ble sagt at en uke skulle være tilstrekkelig for å få utført jobben, men man brukte nærmere 1 måned. Under veis viste det seg at det ikke var mulig å få til nødvendig fall på ledningen. Det ble derfor foreslått (og akseptert av klager) en såkalt "kvernløsning". Klager mener hun har betalt for kvernen - noe hun aksepterer - men at det må være besparelser med denne løsningen kontra den opprinnelig påtenkte som ikke er trukket ut av tilbudet. Hun betalte det samme beløp som fastprisavtalen gjaldt med tillegg for kostnaden for "kvernen". Klager mener timeprisen for lærling er for høy - kr. 565,- mot kr. 675,- for rørlegger med fagbrev. Prisen burde være det halve, jfr. dom fra 2010 fra Oslo tingrett. Det er også betalt for en servant klager ikke har mottatt.

Innklagede hevder at det aldri var noe snakk om bruk av lærling eller ikke. Lærlingen var for øvrig en meget erfaren mann. Hans arbeid ble jevnlig kontrollert, stort sett hver dag. Det var ikke mulig å bruke bare 1 uke på jobben og dette har heller aldri blitt lovet. Det var snakk om å bygge opp et våtrom fra grunnen samt om å legge opp et opplegg til hybelkjøkken. Man måtte forholde seg til flere entreprenører hele tiden. Innklagede fikk aldri noen fremdriftsplan. Man fulgte tømrer. Når han var ferdig, ble det satt på flere rørleggere for å bli ferdig.

 Det var ikke mulig å få fall på avløpet siden  avløpet utvendig lå høyere enn innvendig gulv, jfr. ovenfor. Det ble omgående etter at det ble påpekt at servanten var med i fakturaen akseptert å trekke ut kr. 1000,- for denne, men på det vilkår at forfalte renter og purregebyr ble betalt. Innklagede har levert blandebatteri og vannlås som skulle ha vært levert sammen med servanten. Klageren har i prinsippet akseptert kr. 1000,- i avslag.

Det er fakturert kun den pris partene ble enige om samt i tillegg for kvernen tilsammen kr. 53.660,-. Av dette er betalt kr. 40.000,-. Kr. 13.660,- er holdt tilbake og er tvistegjenstanden i saken.

 

2) Nemndas vurdering av saken.

Nemnda konstaterer at det er enighet mellom partene om at det ble inngått en fastprisavtale. Klager hevder nokså bastant at hun var blitt lovet at arbeidet skulle utføres av en rørlegger med fagbrev. Dette bestrides av innklagede. Det er på det rene at det ikke klages på arbeidenes utførelse. Selv om det er hevdet fra klager at arbeidet tok uforholdsmessig lang tid (noe som også bestrides av innklagede), er det ikke egentlig påstått at klageren har lidd et økonomisk tap. Det er nok  antydet, men ikke forsøkt dokumentert. Dette betyr at det bare er spørsmålet om det kan kreves noe avslag i pris fordi arbeidet ble utført av en lærling, helt eller delvis, som er til behandling.

Uansett hvorledes man ser på spørsmålet om det ble lovet at en faglært skulle utføre oppdraget, er imidlertid nemnda av den oppfatning at dette ikke kan spille noen rolle ved et fastprisoppdrag hvor det ikke er reklamert over arbeidets utførelse. Nemnda vil bemerke at klager har vist til en dom av Oslo tingrett som la til grunn at timeprisen for lærling i den saken skulle være halvparten av den faglærtes. Nemnda er ikke enig i at det gjelder noen entydig regel om dette. Det må vurderes konkret i en hver sak med bakgrunn blant annet i lærlingens fartstid, kunnskaper og arbeidets kompleksitet. Ved en fastprisavtale som i denne sak, er imidlertid lærlingens pris helt opp til det engasjerte firma. Arbeider lærlingen raskt, vil firmaet kunne tjene penger og det motsatte hvis han er treg.

Nemnda vil tillegge at det nok kan tenkes at det kan ha vært noe rimeligere med den kvernløsning som ble foreslått av innklagede (og som ble akseptert av klager), slik at klager kunne ha vært gitt et mindre fradrag i fastprisen. Nemnda har imidlertid ikke tilstrekkelige opplysninger til å kunne konstatere dette med noen grad av sikkerhet. Nemnda vil også tillegge det selvfølgelige, nemlig at den manglende leverte servant må trekkes ut av fakturaen.

3) Slutning.

Klagen avvises. Avgjørelsen er enstemmig.

 

Nemnda besto under behandling og avgjørelse av saken av: Tor Backe og Martin  Rynning fra Rørentreprenørene, Jens Petter Bull og Annita Magnussen fra Huseiernes landsforbund samt Peter Chr. Meyer (nemndsleder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no