2) Nemndas vurdering av saken:
Saken gjelder i første omgang om det overhode ble gitt noe oppdrag muntlig om å demontere radiatorer i klagers bolig som var under oppussing. Innklagede hadde etter telefonhenvendelse fra klager, notert seg at oppdrag var gitt om demontering av radiatorer. Han bestrider at det overhode var snakk om befaring først for deretter å gi pris. Innklagede sier man aldri gir noen forhåndspris på slike oppdrag, noe nemnda nok finner naturlig og rimelig. Det er nemndas oppfatning at klager burde vært mer aktiv selv i prosessen og ikke overlatt det meste til den som var "byggeleder" på plassen. Klager kunne enkelt ha meddelt byggeleder at innklagde kom på befaring, men bedt ham klargjøre at intet skulle utføres der og da (eller han kunne selv ha vært til stede). Slik beskjed ble ikke gitt. For innklagede og antagelig også for "byggeleder" på plassen, fremsto det som rimelig at radiatorene skulle demonteres da det var snakk om en meget omfattende renovering av boligen, herunder maling. Da ville det være helt naturlig med slik demontering for at resultatet skulle bli tilfredsstillende.
Etter at demontering var gjennomført, hevder innklagede at det ble sagt til byggeleder at man nå ikke ville ha noe vann på byggeplassen. Etter nemndas oppfatning burde imidlertid innklagede også ha presisert dette direkte overfor klageren som tross alt var oppdragsgiver. Det burde ikke ha vært fjernt for innklagede å forstå at man på en byggeplass ville kunne komme til å trenge både varmt og kaldt vann i den periode arbeidene pågikk. Det er litt vanskelig for nemnda å kunne si med sikkerhet om det på denne "byggeplass" var krav (HMS) om både kaldt og varmt vann. Innklagede visste imidlertid neppe selv dette, og han kunne ikke uten videre regne med at "byggeleder" ville si fra til klageren om det manglende varme vann. Det hadde vært enkelt for innklagede å meddele dette direkte til (klager) som så kunne ta stilling til behovet, sammen med sin byggeleder. Dette kunne ha vært gjort ved en e-mail eller sms.
Klager fikk så "akutt" behov for varmt vann på byggeplassen og kontaktet derfor vakttelefonen til innklagede. Dette skjedde beklageligvis en helg. Han som hadde vakt rykket ut og ordnet det nødvendige. At det da fremkom en viss uenighet i etterkant om den som rykket ut hadde medelt at det tidligere var gjort en feil fra rørlegger i forbindelse med demonteringen, spiller ingen rolle for nemndas resultat. Det er ikke påvist fra klager senere at en slik feil forelå og han som rykket ut har senere bestridt at han uttalte seg slik. Selv om det er hevdet fra klager senere at anlegget ikke fungerte tilfredsstillende etter remontering av radiatorene i begynnelsen av august, er dette ikke forsøkt dokumentert av klager. Nemnda legger til grunn at det faktisk var et behov for varmt vann, siden klager gikk til det skritt å tilkalle i en helg, vitende om at dette ville koste en god del.
Det bestrides ikke fra klageres side at innklagede senere ble engasjert til å remontere radiatorene. Dette måtte jo gjøres, sier klager, når de først feilaktig ble demontert. Klager har nektet å betale noen av de fakturaer han har mottatt, nr. 260644 på kr. 12.881,- for demonteringen, nr. 260643 på kr. 7.256,- for remonteringen samt faktura for uttrykning for å skaffe vann på byggeplassen. På sistnevnte faktura har innklagede akseptert å stryke overtidstillegget.
Nemnda ser det slik at det må legges til grunn at oppdrag om demontering ble gitt. Selv om det ofte er slik at den profesjonelle part er den som må belastes for mulige uklarheter ved en avtaleinngåelse, mener nemnda at i denne sak burde klageren også ha vært tydligere på hva han ønsket. Nemnda ser det også slik som innklagede, nemlig at det ville ha vært nokså uvanlig å skulle gi en forhåndspris på demontering. Nemnda vektlegger også det innklagede noterte seg etter samtalen med klageren. Nemnda mener imidlertid at innklagede burde ha vært tydligere med hensyn til at det varme vannet på byggeplassen ville bli borte. Innklagede observerte at det var en "byggeplass" og burde ha forsikret seg om at klager direkte fikk nødvendig beskjed om vannet. Da dette ikke ble gjort, påførte det klageren ekstra - og unødige - kostnader med utrykning m.m. Arbeidet burde ha vært utført på vanlig dagtid. I stedet for utrykning med kr. 3.675,- + mva kunne innklagede ha fakturert 3 timer a kr. 830,- + servicebil tilsammen kr. 3625,- inkl. mva. Da vil innklagede få dekket sitt arbeid, bortsett fra utrykning/overtidstillegg.
Nemnda vil tilføye at den ikke kan se at noen av fakturaene går ut over det som kan karakteriseres som "gjengs pris".
3) Vedtak:
1) Klager må betale faktura nr. 260644 og faktura nr. 260643 med eventuelle påløpte renter m.m.
2) Klager betaler ikke for utrykning/overtid hva gjelder tilkopling av vannet.
3) forøvrig avvises klagen.
4) Avgjørelsen er enstemmig.
Nemnda har ved behandlingen og avgjørelsen bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes landsforbund), Tor Backe og Martin Rynning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (Nemndas leder)