Uenighet om innklagede kunne kreve tillegg til oppgitt ca pris utover de 155 SOM HÅNDVERKERTJENESTELOVENS §32 NR. 2 GIR ANLEDNING TIL

Tvisten gjaldt om det var gitt et bindende prisoverslag fra tjenesteyters side (noe det vel nærmest var enighet om) og dernest om han likevel kunne kreve betalt et beløp utover de maksimalt 15% som håndverkertjenesteloven gir anledning til i slike situasjoner. Innklagede kunne dokumenter at han hadde bruket lenger tid enn opprinnelig beregnet samt at han også hadde brukt mer materiell. Han kunne imidlertid ikke på tilstrekkelig vis sannsynliggjøre eller dokumentere at klageren hadde akseptert tillegg og endringer mens arbeidet pågikk. det medførte at prisoverslaget måtte legges til grunn.

  
2) Nemndas vurdering av saken:

Innklagede utførte 2 forskjellige arbeider for klageren, kalt "jobb 1" og "jobb 2". Tvisten og der igjenom klagen gjelder "jobb 2", men de to oppdragene henger likevel langt på vei sammen. De ble utført etter hverandre og for hver av jobbene ga innklagede en ca pris. For jobb 1 viste det seg "under marsjen" at det måtte jobbes mer med kursfortegnelsen. Dette ble kommunisert, også pr. e-post og akseptert av klageren. Hva gjelder jobb 2, var det først kun snakk om arbeider i kjellerstuen. Her ble gitt en ca-pris over e-post på kr. 14.000,- inkl. mva. Noe senere fremkom ønske fra klager om samtidig å få utført noe arbeider også i stuen.Med den bakgrunn ble ca prisen justert opp til kr. 20.000,- først bare muntlig, men senere bekreftet i e-post.

Det første epørsmål nemnda må ta stilling til er hvorledes de priser innklagede har gitt er å forstå. Er det snakk om helt uforbindtlige prisantydninger, eller er det gitt bindende prisoverslag som går inn under håndverkertjenestelovens §32 nr. 2 og som i så fall ikke kan overskrides med mer enn maksimalt 15%? For ordens skyld skal tilføyes at også der prisoverslag er gitt kan tenkes at endelig pris overstiger overslaget + 15%. Det gjelder der hvor det er utført tilleggsarbeider hvis det godtgjøres at arbeidet med dette ikke var omfattet av det opprinnelige oppdraget. Dernest kan tjenesteyter kreve tillegg for ekstra arbeid og materialer som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. I begge tilfeller vil det meget langt på vei være opp til tjenesteyter å klargjøre og dokumentere under veis i oppdraget hvis han ønsker å få betalt utover den maksimale pris etter §32 nr. 2.

I vår sak er det gitt en ca pris to ganger, også bekreftet pr. e-post. Det kan konstateres at det i en slik situasjon skal mye til for at det da ikke ansees for å være gitt et bindende prisoverslag. Det ser heller ikke ut til at innklagede egentlig mener noe annet. Han anfører imidlertid at det mens arbeidet sto på ble avvklart at tillegg og endringer skulle utføres. Han mener at tiden ble for knapp til at man kunne forvente at bekreftelser over e-post eller sms skulle bli foretatt. Nemnda er ikke enig i dette. Som den profosjonelle part i forholdet, bør det være opp til innklagede å sikre nødvendig dokumentasjon. Det er heller ikke lett å forstå at det ikke skulle være tilstrekkelig tid til å avklare skriftlig. Det er notert tid over ca 5 dager. Samtidig er det et faktum at partene var vant med å kommunisere over e-post. Det er sikkert riktig både at partene snakket sammen over telefon og at klageren var til stede i perioder det ble jobbet slik at han også kommuniserte muntlig med innklagedes representant. Likevel kan ikke nemnda se at det burde ha vært vanskelig for innklagede å sikre den nødvendige dokumentasjon som burde ha vært opp til ham å skaffe hvis han mente seg berettiget til å få betalt utover overslaget.

Når det i alle de e-poster som ble sendt mellom partene (ca et 30-tall) ikke er framkommet noe om avtalte tillegg/endringer, må man falle tilbake på det prisoverslag som er gitt stort kr. 20.000,-. Innklagede har på tilstrekelig vis dokumentert at arbeidene faktisk tok lenger tid en opprinnelig antatt samt at kostnadene med innkjøp ble høyere. Innklagede vil derfor ha krav på et tillegg på 15% som er det maksimale etter loven. Det beløp som skulle ha vært fakturert er derfor kr. 23.000,- inkl. mva. Det innebærer at innklagede må betale tilbake til klageren et beløp stort kr. 16.876,-.

Nemnda finner avslutningvis grunn til vise til en relativt fersk Høyestretsdom fra 2016, den såkalte "Reitandommen". Dommen er meget streng mot tjenesteyteren. Denne klargjør at håndverkere må være meget forsiktige med å presentere tall for forbrukerne over hva et oppdrag vil kunne forvente å koste, det være seg om det kalles "ca-priser" ,"budsjett" eller"prisantydning". Ønsker tjenesteyter ikke senere å bli hengende med at det er gitt et bindende prisoverslag etter håndverkertjenesteloven, må tjenesteyter ta et meget klart forbehold. Dette bør helst tas senest samtidig med at det oppgis et tall til oppdragsgiver eller i det minste før avtale om oppdragsutførelse inngås, det være seg muntlig eller skriftlig.

3) Vedtak:

Klager innvilges et prisavslag stort kr. 16.876, slik at innklagede sender klager en kreditnota på hele faktura 175226 og utsteder ny faktura lydende på kr. 23.000,-, inkl. mva og betaler tilbake prisavslaget.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

Nemnda har ved behandlingen bestått av Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Lars Erik Lundgaard og Joachim Berge-Bang (Nelfo) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring