Det var på det rene at utøvende rørlegger hadde latt en "rørstubb" på ca. 1 meter stå igjen da han skulle skifte rørene i klagers bolig. Røret var det som gikk i sålen gjennom murveggen fra utsiden og inn i kjelleren. Arbeidene ble utført i 2013, så alle reklamasjonsfrister var derfor utløpt. Nemnda kom til at det ikke kunne konkluderes med at det forelå grov uaktsomhet fra rørleggers side, noe som er et av 2 kriterier for at reklamasjonsfristen fortsatt skulle gjelde. Rørlegger hadde heller ikke handlet i strid med redelighet og god tro som er det annet kriterium.

Klageren hadde kjøpt el-bil lader "ferdig montert på vegg inkl. 10 meter kabel fra sikringsskap". Det oppsto uenighet om klager var forpliktet til å betale for 20 m. kabel som ble brukt utover de 10 som var inkludert. Det var på det rene at innklagede ikke hadde sagt noe til klageren verken før eller under monteringen om at det ville gå med meget mer enn 10 meter. Nemnda var klar i sin kritikk av innklagedes manglende oppfyllelse av sin veilednings- og opplysningsplikt, men mente likevel at innklagede hadde krav på oppgjør. Klageren kunne og burde kanskje også ha forstått at tillegg ville komme, og han hadde også alle muligheter til å spørre. Laderen var montert slik den skulle og fullt ut fagmessig. Det var intet å si på pris.

Saken gjaldt uenighet om pris for avtalte tilleggsarbeider hvor det i realiteten var de meget høye transportkostnadene som var årsaken til uenigheten. Innklagedes restkrav var imidlertid, basert på det faktum nemnda måtte legge til grunn, helt utvilsomt foreldet for ganske lenge siden. Nemnda tok stilling til prinsipielle spørsmål rundt foreldelse og nemndas stilling/funksjon i den forbindelse. Oppdragsmottakers opplysningsplikt ble også diskutert av nemnda, men uten at det var nødvendig å avgjøre spørsmålet.

Partene klarte ikke å bli enige om ferdigstillelse av et relativt omfattende elektrisk arbeid i klagers utleieleilighet. Samsvarserklæring m.m. var derfor ikke levert. Begge parter mente at den annen part var umulig å avtale noe som helst med. Nemnda reiste kritikk mot begge parter og påla innklagede å ferdigstille slik at nødvendig lovpålagt dokumentasjon kunne utarbeides før fullt oppgjør kunne kreves. Det ble også innvilget et mindre prisavslag. For øvrig ble klagers krav avvist.

I forbindelse med remontering av et takbeslag og utskiftning av noen takstein som var blitt ødelagt i forbindelse med at beslaget blåste ned, oppsto uenighet om hva som egentlig var avtalt mellom partene. Nemnda kom frem til at det som ble utført måtte sies å være avtalt. Dette spesielt fordi utskiftning av en del ekstra stein som også var ødelagt ikke innebar veldig mye mer arbeid rent tidsmessig. Nemndas leder presiserte for sin del at den profesjonelle part har et særlig ansvar for å klargjøre hva et oppdrag omfatter. Denne plikt var ikke godt nok ivaretatt. Det ble også presisert av nemndsleder at det er god skikk å betale det beløp en klager mener han bør betale, og ikke holde hele fakturasummen tilbake slik det ble gjort her.

Klagen gjaldt størrelsen på mottatt faktura for utførte rørarbeider. Mangelfull kommunikasjon og oppfølgning fra innklagedes side førte til en endelig faktura som var høyere enn hva klager hadde grunn til å regne med. Også passivitet fra klagers side, men innklagede som den profesjonelle part måtte bære hovedansvaret for den situasjon man var kommet opp i. Prisavslag gitt til tross for at det ikke kunne påvises at fakturaen oversteg gjengs priser.

Saken gjelder tolkning av et gitt "prisoverslag". Nemnda påpekte at hvis en tjenesteyter først sier noe om pris skriftlig, må han være meget klar hvis han mener at "antydningen" ikke var ment å være bindende som et prisoverslag. Den profesjonelle part, her innklagede, må sørge for tilstrekkelig klargjøring. Nemnda konkluderte med at innklagede hadde krav på 15% tillegg til prisantydningen, men ikke kunne kreve utbetalt hele det beløp som var fakturert.

Innklagede rørlegger ble kontaktet pr.telefon av klager i forbindelse med at han hadde kjøpt bolig som var under oppussing. Han bodde på det tidspunkt ikke der selv. Klager mener at innklagede bare ble bedt om å ta en befaring og så gi et tilbud på demontering av boligens radiatorer. Innklagede derimot mener at et konkret oppdrag ble gitt og også utført. Partene er enige om at rørlegger senere ble bedt om å remontere. Klager nekter å betale noe. Han ville aldri demontert hvis han hadde hatt noen anelse om at det ville bli så kostbart som det viste seg.

Saken gjelder: Innklagede hadde beregnet samme pris for kjøring til å fra tjenestestedet som for selve installasjonen samt beregnet seg fakturagebyr.

Tvisten gjelder i hovedsak om det ble inngått en muntlig avtale om fast pris som omfattet også materialene, eventuelt om det var gitt et bindende prisoverslag, jfr. Håndverkertjenesteloven § 32 (2). Nemnda kom til at det var så stor uklarhet omkring avtaleinngåelsen at oppdraget måtte bli å bedømme som regningsarbeide hvor "gjengs priser" legges til grunn. det var også en uenighet mellom partene om arbeidenes utførelse samt om de materialprisene som ble fakturert var for høye. Nemnda kom til at innklagede burde utføre visse utbedringsarbeider hos klager samt innvilge klager et mindre avslag på materialprisene.

Saken gjelder konkret merkostnad klager mener å være påført av innklagede i forbindelse med nedgraving av strømkabler til klagerens byggeprosjekt samt et el-skap klager mottok og betalte for, men som han mener han ikke hadde bruk for. Nemnda behandler spørsmålet om klager har reklamert, dvs. sagt fra om de krav han vil reise, både innen rimelig tid og tilstrekkelig tydelig.

Saken gjelder: Klage over pris på utførte rørleggertjenester utført i henhold til regning. Klagen gjelder også mangelfull dokumentasjon for innklagedes innkjøp av materiell.

Saken gjelder: Klage over fakturaer for utførte rørleggertjenester på klageres eiendom store tilsammen kr. 22.119,- Arbeidene refererer seg til skifte av trykkreduksjonsventil samt hovedstoppekran m.m. Klagen gjelder fakturaenes størrelse.