Kontaktinformasjon

Håndverkerklagenemnda

Postboks 5480 Majorstuen
0305 Oslo 
Tlf.: 23 08 86 60
E-post

 

Årsberetning

Krav om at innklagede skulle ta tilbake et levert dushjørne samt kreditere kostnaden for dette samt for installasjonen. Dushjørnet fungerte ikke slik klager hadde grunn til å forvente. Klager vant frem - dissens 3/2.

Klager fikk anbefalt installasjon av et dushjørne da innklagede ble kontaktet for bistand da klager ønsket å skifte ute alt inventar på sitt bad, herunder også å fjerne badekaret. Det viste seg at det ikke var tilstrekkelig fall på klagers badegulv slik at dusjhjørnet ikke fungerte, og spørsmålet for nemnda var hvem som skulle bære ansvaret for dette. Nemndas flertall mente at ansvaret måtte bæres av innklagede som var fagfolk. De hadde aldri spurt innklagede om Det var fall mot sluk på hans baderom, hverken før avtale ble inngått eller ved oppmøte for montering. Innklagede kunne også ha funnet ut dette ved en befaring i forkant. En forbruker kontakter fagfolk og bør da kunne forvente tilstrekkelig veiledning blant annet omkring forhold som dette. Innklagedes samlede leveranse var på godt over kr. 100.000,-, et betydelig beløp for en forbruker, så en befaring ville heller ikke ha vært unaturlig. innklagede hadde nøyet seg med å se på bilder og beskrivelser fra klager uten å stille noen adekvate spørsmå. Dette måtte være innklagedes ansvar. Nemndas mindretall (Representantene fra Rørentreprenørene), mente at det ville være for strengt i forhold til innklagede om de skulle ha det fulle ansvaret her. Frarådnings- og veiledningsplikten i håndverkertjenesteloven var ikke brudt av innklagede. Klager måtte selv være ansvarlig for baderommets tilstand.

2) Nemndas vurderinger:

Nemnda konstaterer innledningsvis at det faktum som klager har beskrevet i klagen og i senere mailer ikke er blitt bestridt av innklagede. Det er altså slik at innklagede aldri spurte om hvorledes klagers badegulv var bygget opp, om det var fall mot sluk eller annet, hverken da innklagedes selger på Exbomessen foreslo en løsning med dusjhjørne eller da innklagedes fagfolk meget senere møtte opp hos klager med alt det som skulle monteres. Det må også nevnes at innklagedes folk aldri tok seg tid til en befaring hos klageren. Dette til tross for at deres totale leveranse faktisk ble ganske omfattende. Samlet fakturert beløp kom således opp i såpass meget som kr. 116.238.-, noe som for en "vanlig" forbruker på ingen måte er noe ubetydelig beløp. Nemnda vil også peke på at det som ble avtalt mellom partene er regulert av lov om håndverkertjenester. Det er ikke snakk om en forbruker som går inn i en butikk, oppgir hva han skal ha, kjøper dette, herunder et dusjhjørne for så å få tilsendt alt sammen hjem til seg for egen montering eller slik at andre fagfolk skulle engasjeres til dette. I vår sak ble klager rådgitt av innklagedes mann på messen etter å ha forklart at han ønsket å bytte ut alt inventaret på sitt bad inklusive baderomsinnredning med servantbenk, toalett og dusjløsning. Bilder var medbrakt og badet ble beskrevet. Klager inngikk så en avtale om hva som skulle leveres samt at innklagede skulle stå for monteringen, alt etter anbefalinger fra innklagedes mann.

Det må også konstateres at leveransen er gjennomført av innklagede, fakturert og betalt. Dusjhjørnet er også montert. Etter montering randt vannet utover gulvet under dusjlisten. Klager sa fra om dette. Etter å ha skiftet gulvlist, må det legges til grunn og her er det ingen uenighet mellom partene, at det fortsatt renner mye vann under dusjlisten og ut på gulvet. På gulvet utenfor dusjen er det intet sluk. Dette befinner seg inne i dusjen. Hver gang dusjen er brukt renner altså det alt vesentlige av vannet ut på gulvet hvor det må tørkes opp.

Klager mener at situasjonen ikke er holdbar. Han ble aldri spurt om det var fall mot sluk eller bedt om å teste dette. Han har fremhevet at man må kunne forvente faglig veiledning i salgsfasen og at fagfolk gjør grunnleggende undersøkelser både før endelig avtale inngås  eller i det minste før/under monteringen. Selger hadde også all mulighet for å komme på befaring for å kunne forsikre seg om at det som var foreslått av dem ville være en adekvat løsning for ham. Det var heller ikke slik at klager absolutt måtte/skulle ha et dusjhjørne. Det var innklagedes eget forslag basert på bilder og beskrivelser. Klager hadde ingen egen kompetanse her, men måtte ganske enkelt stole på innklagedes ekspertise. Klager påpekte også senere både under montering og rett etter denne at dusjløsningen ikke fungerte  etter forventningene. Klager krever derfor refundert det beløp han har betalt for dusjhjørnet samt monteringskostnadene for dette, henholdsvis kr. 19.122,- og kr. 13.500,-. Beløpene er ikke bestridt av innklagede. Klager krever også en skjønnsmessig erstatning for all den tid han har måttet bruke for å få innklagede "på banen". Han ble møtt med mange løfter om at innklagede skulle ta tak i situasjonen, men fikk aldri svar. I løpet av 6 uker med stadige forsøk fra klager, var det kun en gang at innklagede ga respons. Klager var ogå på innklagedes forretningssted hvor han blant annet så på alternative løsninger sammen med en av innklagedes folk. Han ble lovet at han skulle bli kontaktet, men intet skjedde før etter gjentatte nye purringer.

Innklagede har gjort gjeldende at avtalen kun innebar levering og montering av dusjveggene i et eksisterende baderom uten at de har noe ansvar for baderommets tilstand. Eventuelle problemer, inkludert om det var fall i gulvet mot sluket, var ikke en del av innklagedes ansvar eller omfattet av deres arbeid. De hadde heller ingen grunn til å tro at slike forhold eksisterte.

Nemnda har ved avgjørelsen delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet bestående av de 2 nemndsrepresentantene fra Huseiernes Landsforbund samt nemndas leder ser det slik at innklagede i denne saken ikke har overholdt sin veilednings- og farådningsplikt etter håndverkertjenesteloven. Innklagedes folk fikk allerede i kjøpets innledende fase en god redegjørelse fra klager om badet, herunder forevist bilder. Det ble aldri spurt eller forklart at det måtte sjekkes om det var fall i gulvet mot sluk. Først senere, etter montering ble det uttalt fra innklagedes folk at fall burde ha vært sjekket ut i forkant. Slik flertallet ser situasjonen var det her innklagede som fagkyndig som burde ha stilt de relevante spørsmål og eventuelt foretatt kontrollen. Det kan ikke forventes at innklagede selv skulle ha sjekket ut dette uten noen foranledigelse. Etter forklaringer og beskrivelser fra klageren var det innklagedes folk som anbefalte en dusjhjørneløsning for klager. Det var ikke han som absolutt ville ha dette. Innklagedes representant burde ha stilt relevante spørsmål og med et totalkjøp omfattende både materiell og montering for tilsammen ca kr. 116.000,- hadde det heller ikke vært unaturlig om innklagede hadde sendt en representant på befaring i forkant for å sjekke om alt det som partene hadde kommet frem til var egnet til bruk på klagerens bad. Dette skjedde imidlertid ikke. For ordens skyld skal det presiseres at det ikke foreligger noen plikt for en håndverker til å dra på befaring før avtale inngåes. Behovet må vurderes konkret. Når innklagede her valgte ikke hverken å anbefale eller be om en befaring, og heller ikke spurte et enese spørsmål om fall, må det være innklagedes ansvar at det viste seg at vannet fra dusjen rant ut over badegulvet og ikke ned i sluket. En dusjløsning var ganske enkelt ikke egnet for dette badegulvet. En forbruker henvender seg til fagfolk nettopp for å unngå at slikt som dette skjer. Det er riktig at det i den forhåndsfaktura som innklagede sendte 13.06.23 er tatt inn med liten skrift blant annet at "Det tas forbehold om uforutsette forhold" og at "Prisen forutsetter at rommet egner seg for montering, med tanke på skjevheter eller andre hindringer". Etter flertallets syn er dette på ingen måte klart nok til å kunne "velte" ansvaret for manglende eller dårlig fall i gulvet over på klageren. I denne saken ville det ha vært uhyre enkelt for innklagede enten å spørre klager eller sørge for at en befaring ble gjennomført i forkant av leveransen. Det skal her også nevnes at innklagedes folk som leverte det som var kjøpt, kunne ha foretatt en kontroll på stedet før utpakking. Det skjedde ikke og ansvaret for dette er etter flertallets syn innklagedes ikke klagers. Innklagede hadde således mange muligheter til å unngå den situasjon partene nå har kommet opp i, og det er slik flertallet ser saken, innklagedes ansvar.

Nemndas mindretall, de to representantene for Rørentreprenørene mener det vil være for strengt her å pålegge innklagede det fulle ansvaret for at resultatet ikke har blitt tilfredsstillende for klager. Dusjhjørnet fungerer tross alt, og at det kommer en del vann på et badegulv er noe som er ganske normalt. Det er også tatt visse forbehold i forhåndsfakturaen om forhold som dette og det hadde da vært meget nærliggende for klager selv å kontrollere om det var tilstrekkelig fall mot sluk. Det blir feil å pålegge innklagede ansvaret for eksisterende forhold i badet utover det man kan se av de bilder som ble forevist. Klager har selv ansvaret for det utstyr han velger til sitt bad. Det er ingen feil hverken på utstyret eller på monteringen av dette. Det skal også bemerkes:

- Innklagede hadde ingen grunn til å fraråde montering av dusjhjørne/dusjvegger før avtale ble inngått. Frarådningsplikten i loven er derfor ikke brudt.

- Det gjelder ingen generell plikt til foreta en befaring før nye oppdrag inngås, og innklagede må høres med at bilder/beskrivelser fra kunden var tilstrekkelig for å kunne vurdere hvordan oppdraget burde/kunne gjennomføres. Frarådningsplikt under selve utførelsen kan heller ikke sees å være brudt. Det ble også montert ny list for å forsøke å unngå vannsøl på badegulvet.

- Løsning med et dusjhjørne er en løsning som ikke alltid er like god som bruk av et dusjkabinett i forhold til muligheten for vannsøl, men er likevel akseptert som en fullgod løsning til bruk på baderom.

- Forhold som gjelder tilstanden på eksisterende bad var innklagedes ansvar og risiko. Det kan vises til lovens § 17, 1. ledd, 2. punktum hvor det fremgår at "en mangel likevel ikke foreligger dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side".

Mindretallet har ikke sett noen grunn til å konkludere utover at det ikke er enig med flertallets avgjørelse om full tilbakelevering og kreditering både av kostnaden for dushjørnet og for installasjonen av dette.

Det blir etter dette fattet vedtak i overenstemmelse med flertallets syn. I tillegg til kreditering av material- og monteringskostnadene har klager også krevet en skjønnsmessig erstatning for all den tid som ble brukt fra hans side. Dette kravet innvilges ikke. Det er etter flertallets syn ikke hjemmel i norsk rett for et slikt krav. Riktig nok kan det se ut som om innklagede var svært så vanskelig å få "på banen", (det fremstilte faktum er ikke bestridt)men noe økonomisk tap for klageren på grunn av dette har ikke vært påstått fra hans side side. Det er ikke grunnlag for å tilkjenne oppreisning for såkalt "ikke økonomisk skade".

3) Vedtak:

1) Klagen tas i det alt vesentlige til følge ved at innklagede pålegges å ta tilbake det leverte dushjørnet og kreditere klager for kostanden med kr. 19.122.- og monteringskost med kr. 13.500,-.

2) Avgjørelsen er fattet under dissens med 3 mot 2 stemmer.

 

Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av Jens Petter Bull og Mathias Bjornes (Huseierens Landsforbund), Trond Martinussen og Martin Rønning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)

 

 

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring