Innklagede hadde utført sparkling og maling av nyoppsatte gipsplater i tak og på vegger i klagers bolig. Til tross for flere forsøk fra innklagede på utbedringer, mente klager at arbeidene likevel ikke var tilfredsstillende utført. Den lokale skjønnskomite ble involvert. Etter befaring konkluderte den med at arbeidene lå innenfor toleransegrensene i NS. Det ble klaget til Håndverkerklagenemnda som enstemmig kom til at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for nemnda til å fatte en fornuftig avgjørelse - i den ene eller andre retning. Nemnda kom i stedet med to alternative forslag til løsning av tvisten.
Klager reiste krav direkte overfor maler som hadde fungert som underleverandør i forbindelse med oppussing av et soverom. Det var også anført for høyt tidsforbruk. Nemnda konstaterte at direkte krav kan reise mot tidligere leverandørledd, men bare mangelskrav. Uansett mente nemnda at tidsforbruket, selv etter betydelige reduksjoner fra innklagedes side, fortsatt var noe høyt, men tross alt innenfor det forsvarlige. Nemnda mente for øvrig at innklagede måtte forestå utbedring uten kostnad for klager. Dette kunne gjøres på en relativt enkel og lite kostnadskrevende måte.