Handverkerklagenemnda >

Protokoll i sak 11/16 med rådgivende vedtak i møte 06.06.16

Saken gjelder: Klage over fakturaer for utførte rørleggertjenester på klageres eiendom store tilsammen kr. 22.119,- Arbeidene refererer seg til skifte av trykkreduksjonsventil samt hovedstoppekran m.m. Klagen gjelder fakturaenes størrelse.

Nemndas vurdering av saken:

Det er enighet mellom partene om at det av innklagede ble gitt et "prisoverslag" eller prisantydning på fra kr. 4000,- til kr. 5000,- for å innstallere en trykkreduksjonsventil, noe klager hadde fått pålegg om fra kommunen. Det er derimot uenighet om når dette overslag ble gitt, enten med en gang over telefon (slik innklagede hevder), eller under den senere befaring på eiendommen (klagers oppfatning). Nemnda finner det mest sansynlig at det er innklagedes versjon som er den riktige. Den gitte pris må regnes langt på vei som en normalpris for et slikt arbeid. Hvis prisen var blitt nevnt først under befaringen da innklagede så at det ville være nødvendig å gå inn i veggen, er det helt usannsynlig at en slik pris vil ha vært nevnt. 

Det viste seg senere at da veggen ble åpnet, lekket det fra hovedstoppekranen, slik at denne måtte skiftes. Ytterligere viste det seg at deler av et servantskap måtte fjernes for å komme til. Enda senere, da man kom for å ferdigstille arbeidene, ble det oppdaget at hovedstoppekranen ute var defekt. Det var nødvendig å bruke denne for å få skiftet kranen "i veggen". Nemnda finner det ikke sannsynlig slik klager har anført, at det var innklagede selv som ødela denne. På grunn av at denne kran var defekt, viste det seg nødvendig å fryse ned rørene for å få skiftet stoppekranen inne.

Selv ikke etter at man så at det var nødvendig å utføre ganske betydelig mer arbeid enn man først trodde, sa innklagede noe om hvilke mulige kostnader klager nå måtte regne med. Det er således et faktum at innklagede bare fortsatte å pådra kostnader. Selv om arbeidene var nødvendige, finner en samlet nemnd at det var klart kritikkverdig av innklagede å ikke informere klager "under veis". Riktig nok måtte klager forstå at arbeidene ville bli dyrere enn overslaget, men han hadde ingen forutsetninger for å forstå at prisen ville bli 4 - 5 ganger så høy. Tjenesteyters plikt til å gi informasjon må gjelde selv om vi som her, har å gjøre med et arbeid som måtte gjøres, og det dukker opp uforutsette forhold under veis. Nemnda finner det her riktig å tilføye at man ikke finner det samlede beløp som er fakturert urimelig høyt.

En samlet nemnd mener også at innklagede burde ha sørget for å isolere rørene med det samme, og ikke avventet til en mulig senere utskiftning av flere rør. Da ville man spart den ytterligere tur for å isolere. Nemnda finner i denne forbindelse ikke å ville kritisere klager for at han ikke ser forskjell på kondens og lekkasje.

Hva gjelder resultatet, har nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, Magnussen, Rynning og Bull, mener at det gitte prisoverslag i utgangspunktet fortsatt gjelder for det som omfattes av dette, nemlig skifte av trykkreduksjonsventilen. En tjenesteyter må dog kunne kreve et tillegg når det som her oppstår ikke ubetydelige tilleggsarbeider da det viste seg at kranen befant seg inne i veggen og den i tillegg måtte skiftes. Formålet med et prisoverslag er etter flertallets oppfatning å gi forbruker en formening om det han må regne med å måtte betale.Dette har en forbruker normalt selv intet grunnlag for å vurdere.Meningen er at han skal kunne innrette seg på at kostnadene vil bli omtrent som i overslaget, ikke som her at de viser seg å bli 4-5 ganger så høye. Et prisoverslag skal derfor ha en viss bindende effekt for tjenesteyter for det totale vederlag som kan kreves for et arbeid. Innklagede burde ha varslet klageren når han så at kostnadene ville gå meget betydelig utover overslaget. Varslingsplikten gjelder selv om som her, arbeidene var nødvendige og klager ikke kunne regne med å få dem utført billigere av andre. Pristillegg må kunne kreves for arbeider som ikke omfattes av oppdraget og er utført etter at forbruker er varslet om dette. Derimot er det ingen varslingsplikt for tilleggsarbeider som skyldes helt uforutsette forhold på en forbrukers side, jfr. håndverkertjenestelovens §33 (b). Det er her vanskelig her å skille kostnadsmessig mellom hva som er forhold på klagers side som ikke er underlagt varslingsplikt og hva innklagede burde ha varslet om. Flertallet har derfor kommet til at klager skjønnsmessig må tilstås et prisavslag stort kr. 5000,-.

Nemndas mindretall, Backe og Meyer mener det må legges til grunn at innklagede sa fra til klager at prisoverslaget ikke lenger kunne stå da man oppdaget at det var nødvendig å gå inn i veggen. Mindretallet mener at det fra dette tidspunkt er naturlig å se oppdraget som en regningsjobb. Dette selv om innklagede kan kritiseres for ikke å ha gjort dette fullstendig klart for klageren.Det er også slik at det et stykke på vei må kunne bebreides klager at han ikke kjente til at hovedstoppekran var inne i veggen m.m. Mindretallet legger også vekt på at totalprisen ikke er urimelig samt at alle arbeidene var helt nødvendige å utføre. Mindretallet mener derfor at det bare er den unødvendige ekstra tur for å isolere rør som må trekkes ut.

Vedtak:

Klager har rett til et prisavslag stort kr. 5000,-. For øvrig avvises klagen.

 

Nemnda har ved behandlingen bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Tor Backe og Martin Rynning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring