Uenighet om tidsforbruk og materialpåslag ved elektrikertjenester

Tvisten gjaldt i utgangspunktet medgått tid hvor klager mente at han til tross for at et betydelig avslag ble innvilget av innklagede, mente at tidsforbruket fortsatt var for høyt. Klager mente også at innklagedes påslag på utstyr og materiell var for høyt. Uttalelser fra nemnda om at nok de færreste forbrukere er kjent med at en oppdragsmottakers inntjeningsgrunnlag både er timepris og påslag på materiell. Anbefalelsesverdig av oppdragsmottaker å meddele dette til oppdragsgiver i forbindelse med avtaleinngåelsen. Det er også fornuftig av en oppdragsmottaker å avklare i forkant om lærling vil bli benyttet på oppdraget. I så fall skal prisen samlet sett ikke bli høyere enn om kun faglært arbeidskraft hadde vært benyttet.

2) Nemndas vurdering av saken:

Partene er enige om at oppdraget ble gitt muntlig og at det skulle utføres i.h.t. medgått tid. Det var fra klagers side ønskelig med en rask oppstart da han hadde andre håndverkere på plassen som avventet elektrojobben for å ferdigstille hagestuen. Dette hadde den noe uheldige konsekvens, som nemnda kommer tilbake til, at det første dag ble satt på en lærling og dag to ytterligere en - uten at montør var til stede. Nemnda har ikke tilstrekkelige opplysninger til å ta stilling til om dette var i strid med regelverket, men det er heller ikke nødvendig for å vurdere og avgjøre tvistespørsmålet i saken. Det skal tilføyes at den ene lærling hadde kort tid igjen av sin læretid, uten at det har hatt noen konsekvens for nemndas avgjørelse. Situasjonen var den, opplyst av innklagede, at man hos dem ikke hadde ledig montør så raskt som det var behov for å starte opp. Det skal tilføyes at det ikke var sagt noe mellom partene hverken om at det ville bli benyttet lærling(er) eller fra klagers side at slike ikke var ønsket på oppdraget. I denne forbindelse vil nemnda bemerke at det normalt vil være opp til arbeidsgiver å avgjøre om lærling skal benyttes på et oppdrag. Den samlede prisen på oppdraget skal imidlertid aldri bli høyere enn om kun faglærte benyttes. Det skal også bemerkes at det er en god regel - som bør følges - at oppdragsmottaker i forbindelse med at avtale inngås avklarer om lærling vil bli benyttet på oppdraget. Oppdragsgiver har da mulighet til å ta forbehold og/eller henvende seg til andre.

Slik nemnda ser det er det helt åpenbart at det her ble benyttet alt for meget tid i starten av oppdraget. Dette ble imidlertid også påpekt av klager "under marsjen" både at det ble brukt for meget tid og at det virket som om de personer som var satt på oppdraget ikke hadde den tilstrekkelige kompetanse. Arbeidene ble da avsluttet med montør til stede i 5 timer. Nemnda har vurdert de arbeider som ble utført både ut fra faktura med oppgitt timeforbruk, beskrivelsen av oppdraget fra partene og de mange bilder som er lagt frem. Det var utvilsomt - slik klager også påpeker - et relativt greit oppdrag hvor det meste lå godt til rette for montør. I fakturaen er oppgitt 25,5 timer for lærling og 5 for montør. Klager ble imidlertid innvilget et fradrag på kr. 8005,- som i sin helhet er oppgitt å gjelde lærlingenes tidsforbruk. Det som da står igjen er 5 timer for montør og 10,5 for lærling, tilsammen 15,5 timer for hele oppdraget. Ut fra de foreliggende opplysninger kan ikke nemnda se det annerledes enn at dette må ligge innenfor det som må kunne karakteriseres som forsvarlig tidsforbruk.  Det er heller intet å si på den timeprisen innklagede har lagt til grunn. Nemnda er derfor ikke enig med klager i at ytterligere timer bør trekkes fra.

Klager har også protestert på de priser innklagede har tatt for utstyr og materiell, kr. 21.367,83 inkl.- mva. Klager har bemerket at det er fullt mulig å skaffe slikt materiell betydelig billigere og at innklagede har lagt til grunn et for høyt påslag på egen innkjøpspris. Det er sikkert riktig at det er mulig å skaffe billigere materiell, men det er slik at oppdragsmottaker har sine innkjøpsordninger de må benytte. Man kan således ikke legge til gunn hva det vil kunne være mulig å oppån av priser, for eksempel på nettet. En oppdragsgiver kan ta forbehold om at han ønsker å kjøpe inn alt utsdtyr og materiell selv. Da kan på sin side oppdragsmottaker vurdere om han likevel vil ta oppdraget. I en slik situasjon vil oppdragsgiver måtte meddelse at oppdragsmotaker i så fall ikke kan garantere for noe av utstyret, noe han ellers gjør når han selv kjøper inn dette. Det skal tilføyes at klager har opplyst at han hadde kjøpt inn egne downlights som oppdragsmottaker meddelte at de ikke kunne benytte. Dette spørsmålet er imidlertid ikke spesielt problematisert i saken. Nemnda har derfor intet grunnlag for å vurdere om de kunne ha vært brukt eller ikke. 

Når det gjelder utstyr og materiell, føler nemnda behov for å klargjøre at den pris som faktureres kunden for dette er en del av oppdragsmottakers inntjeningsgrunnlag. I fakturaen legges inn den pris han selv oppnår inkl. rabatter han har i.h.t. sin egen innkjøpsordning. Så legges på et "påslag" som representerer en del av oppdragsmottakers samlede inntjeningsgrunnlag sammen med timeprisen. Ofte vil dette påslag kunne representere den største delen av oppdragsmottakers inntjening på et oppdrag. Normale påslag ligger gjerne på 40-60%. Påslagene kan også variere melom de forskjellige produkter som brukes på et oppdrag. Det er nok helt overveiende sannsynlig at den gjennomsnittlige forbruker ikke er kjent med denne måten å prise oppdrag på. De fleste tenker nok at fortjenesten ligger i timeprisen. Slik er det imidlertid ikke. Rent generelt hadde det vært fornuftig om elektrofirmaene (som andre typer oppdragsmottakere) kunne opplyse om denne "dualisme" i forbindele med oppdragsbekreftelsen. Det skal tillegges at et oppdrag alltid bør bekreftes skriftlig! I dagens digitale verden er dette meget enkelt, med kun noen få tastetrykk. Da ville mange misforståelser kunne unngås.

Når en håndverkstjeneste skal vurderes rent prismessig, er det slik at nemnda på samme måte som en domstol vil måtte gjøre, må se på det samlede resultat basert på oppdragets vanskelighetsgrad, medgått tid, forbrukt materiell og den totale pris som er beregnet. Nemnda vurderer denne sak slik at det her samlet sett - etter innvilget rabatt - er tatt "gjengs pris" for dette oppdraget. Klagen fører derfor ikke frem. Dog vil nemnda presisere at det må krediteres for det materiell som det er fakturert for, men som faktisk ikke ble benyttet på oppdraget, ett spiralbor og ett DCL uttak. I klagers tilsvar kan det se ut som om innklagede har "tilbudt" å kreditere dette beløp for å bli ferdig med saken, ved å si "håper dette kan være med å løse saken". Nemnda vil bemerke at beløpet selvsagt må krediteres og burde allerede ha vært det. Nemnda legger til grunn som en selvfølge at dette nå blir gjort.

3) Vedtak:

1) Klagen avvises

2) Avgjørelsen er enstemmig

 

Nemnda har under behandlingen og avgjørelsen bestått av: Advokatene Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Joachim Berge-Bang og advokat Lars Erik Lundgaard (NELFO) samt advokat Peter Chr. Meyer (nemdnas leder)

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring