Må det tas forbehold fra en tjenesteyter om at det vil bli krevet honorar for en befaring også der oppdraget deretter blir gitt m.m.?

Det ble gjennomført en befaring hos klageren uten at det ble tatt noe forbehold om godtgjørelse for denne hverken i forkant av befaringen, under denne eller da oppdraget senere ble gitt, jfr. håndverkertjenestelovens §34. Spørsmålet for nemnda var om det da kunne faktureres også for befaringen? Hva gjelder oppdraget, var det enighet om fakturering etter medgått tid, men nemnda måtte ta stilling til hvordan en prisindikasjon fra innklagede skulle forståes i forhold til den tid som ble notert av innklagede i forbindelse med tilstedeværelsen hos klager.

2) Nemndas vurderinger:

Slik nemnda ser det reiser denne saken to spørsmål. For det første om innklagede kan kreve betalt for befaringen selv om intet ble sagt om dette fra innklagedes side hverken da befaringen ble avtalt, da den ble gjennomført, eller før avtale om utførelsen ble inngått. Dernest er spørsmålet om det beløp som ble fakturert for arbeidene er for høyt i forhold til det arbeid som ble nedlagt og/eller i forhold til det som ble avtalt mellom partene med hensyn til mulig pris. Da ble det sagt fra innklagedes side, noe som ikke er bestridt, at hvis det gikk med kun en arbeidsdag til oppdraget (noe innklagede mente ville være tilstrekkelig), vill prisen kunne bli ca kr. 15-16.000,- pluss materiell.

Hva gjelder det første spørsmålet, mener innklagede at dette må kunne faktureres i tillegg til beløp som ble omtalt mellom partene for en arbeidsdag. Klager på sin side viser til lovens §34 hvor det fremgår at det må tas forbehold fra en håndverker hvis han skal kunne ta betalt for en befaring. Slik nemnda ser saken, er det på det rene at det ikke skal kunne tas betalt for en befaring uten forbehold hvis befaringen ikke medfører noe oppdrag. Spørsmålet er om lovbestemmelsen må forståes slik også hvis oppdraget faktisk blir gitt - basert på den tidligere befaring. Selve lovteksten sier her intet direkte som avgjør spørsmålet. Nemnda forstår imidlertid loveforarbeidene slik at forbehold uansett må tas om befaringen resulterer i noe oppdrag eller ikke. Nemnda mener også at en slik forståelse har gode grunner for seg. Innklagede er den profesjonelle part og forbrukeren har et rimelig krav på å få vite hva det skal betales for. Det kan heller ikke være urimelig belastende for en håndverker å ta et slikt forbehold. På dette punkt får klageren derfor medhold.

Hva gjelder spørsmål nr. 2, kan man spørre seg om hva som er den rettslige karakteristikk av den "avtale" eller "avklaring" som fant sted mellom partene i forkant av avtaleinngåelsen hva gjelder pris. Nemnda ser det slik at det ikke er gitt noe "formelt" prisoverslag  etter loven, og vi snakker heller ikke om en fastprisavtale forutsatt 1 dags arbeid. Her er det snakk om et løst overslag basert på antatt tid som ville gå med til oppdraget. Når dette er sagt, er partene enige om at det ble inngått en avtale som skulle faktureres etter medgått tid med tillegg for materiell. Dette betyr at det skulle faktureres etter gjengs priser både hva gjelder arbeidstid og materiell. 

Nemndas oppfatning omkring spørsmål nr. 2 er at den tid som står oppført som medgått synes rimelig. Det samme gjelder det totalbeløp som er fakturert. Nemnda forstår at det for klageren kan synes som om det er et godt stykke fra at en hel arbeidsdag kan være gått med. Man må imidlertid hensynta både forberedelser, kjøring til og fra samt etterarbeid. Når dette er sagt, skal bemerkes at det nok er slik at hvis det var blitt brukt ytterligere 4 timer på oppdraget, så ville man fortsatt kunne ha holdt seg innenfor 1 arbeidsdag. Kunne da innklagede ha fakturert for disse 4 timer slik at prisen ville ha blitt ytterligere kr. 5.500,- inkl. mva? I så fall ville fakturaen klart ha oversteget det beløp som var antydet for en arbeidsdag. Nemnda må ikke ta stilling til dette spørsmål. Den nøyer seg med å konstatere at fakturaen totalt sett ikke kan anses for urimelig selv om det nok kan synes noe høy sett i forhold til medgått tid og den "forståelse" som partene hadde i forkant av at oppdraget ble gitt.

3) vedtak:

1) Innklagede krediterer faktura 81422 stor kr. 4.160,00. Forøvrig avvises klagen.

2) Avgjørelsen er enstemmig.

 

Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av: Annita Magnussen og Jens Petter Bull (Huseiernes Landsforbund), Martin Rynning og Trond Martinussen (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder).

Håndverkerklagenemnda Postboks 5480 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 60
post@handverkerklagenemnda.no

Personvernerklæring