2) Nemndas vurderinger:
I denne saken foreligger ingen andre bevis enn partenes egne uttalelser. Klager mener at innklagedes utbedringsforsøk ikke kan ha vært godt nok, i og med at toalettet begynte å "renne" igjen kun 30 dager etter at innklagede hadde vært hos ham, og problemet da ble "fikset" av en annen rørlegger som likevel befant seg på oppdrag i gården - da uten å måtte skifte noen deler. Dette selv om innklagedes mann ved fornyet henvendelse fra klager hadde ment at "knappen"burde skiftes. Nemnas leder har under saksforberedelsen sterkt anmodet klageren om å få innhentet en skriftlig redegjørelse fra den rørlegger som klager sier hjalp ham. Noen slik redegjørelse foreligger imidlertid ikke.
Det er ubestridt at innklagedes mann foretok utbedring på stedet, at toalettet ble testet og da fungerte. I følge klagers egne opplysninger skal toalettet så ha fungert tilfredsstillende i 30 dager. Det er slik at det kan være forskjeller på toaletter hva gjelder innmat m.m. At innklagedes mann måtte "google" da han skulle gjennomføre utbedringen, betyr derfor ikke at han ikke kan ha hatt den nødvendige kompetanse. En feil som dette kan skyldes ulike årsaker i cisternen. Det er så et faktum at innklagede aldri fikk muligheten til å utbedre - hvis det skal ha vært slik at den første utbedringen ikke ble gjennomført tilfredsstillende. Oppdraget var opprinnelig en "hasteutrykning" for innklagede. De kunne da ikke vite om det var deler som eventuelt måtte skiftes og hva de i så fall skulle ha med seg. Hvis det viste seg nødvendig å skifte deler, måtte de derfor likevel ha kommet tilbake. Klager valgte nå selv etter å ha vært i fornyet kontakt med innklagede, å be om hjelp av andre. Innklagede fikk aldri muligheten til konkret å vurdere hvorfor tilsynelatende samme feil oppsto igjen etter 30 dager. Siden heller ikke den rørlegger som hjalp klageren gratis har gitt noen beskrivelse av feilen, er det vanskelig for nemnda å kunne konkludere med at innklagedes tjeneste ikke var fagmessig utført. Hvis innklagede var blitt spurt om å komme, kunne det hele endt opp med at utbedringen da ble utført gratis - hvis innklagede ved 2. gangs oppmøte hadde funnet ut at det var gjort en utilfredsstillende utbedring første gang. Denne muligheten ble innklagede nå fratatt. Slik nemnda ser det, må dette være klagers ansvar. Det er forståelig at klager først valgte å spørre en rørlegger som likevel befant seg i gården, men det kan ikke uten videre bety at innklagede ikke skal ha betalt for sin jobb. Selv om det skulle foreligge en mangel ved den opprinnelige tjenesten, er det vanskelig for nemnda å se at det er grunnlag for prisavslag eller erstatning i denne saken. For å ha krav på erstatning, må det foreligge et økonomisk tap for klager. Her ble den siste reparasjon utført gratis. Klager har derfor ikke hatt noe økonomisk tap. Et rettmessig krav på prisavslag forutsetter at retting ikke har skjedd i samsvar med hvtlj. § 24, og at dette ikke skyldes at klager har avslått retting som han plikter å motta. For nemnda ser det ut som om det er tilbudt en form for retting som ikke ble fulgt opp at klager ved at en annen rørlegger ble kontaktet. Nemnda legger til grunn at innklagede kunne ha sett nærmere på toalettet uten vesentlig ulempe for klageren. Nemnda ser at det ikke på noen måte var klarlagt om denne retting ville ha skjedd kostnadsfitt for klager, men det er utvilsomt at innklagede aldri fikk muligheten til å vurdere om deres første utbedring faktisk var tilfredsstillende utført. For nemnda kan det etter dette se ut som om klager har avslått innklagedes tilbud om å se på cisternen på nytt, og dermed avslått en retting innklagede er berretiget til å gjøre.
Uten at det har noen betydning for avgjørelsen, skal nemnda bare legge til at hvis klager nå skulle fått krav på tilbakebetaling fra innklagede, ville det bety at klager slipper å betale noe som helst for det arbeid som ble utført. Nemndas konklusjon er at klagen blir å forkaste.
3) vedtak:
1) Klagen forkastes.
2) Avgjørelsen er enstemmig.
Under behandlingen og avgjørelsen har nemnda bestått av Jens Petter Bull og Mathias Bjornes (Huseiernes Landsforbund), Trond Martinussen og Martin Rynning (Rørentreprenørene) og Peter Chr. Meyer (nemndas leder)